I dag kan du lese denne solskinnshistorien om Kari som trener hos oss på feelgood Valentinlyst hos avisen Nidaros.

Da benet til Kari (88) sviktet, fikk hun den verst tenkelige beskjeden. Nå har hun funnet lykken igjen
– Det var veldig trist. Jeg var veldig nedfor og hadde litt problemer med psyken. Det har jeg for så vidt ennå. Jeg savner jo foten min, sier Kari Overland (88).

Stemmen tykner når hun forteller historien sin. For ett år siden måtte hun amputere det venstre benet sitt.

– Jeg har alltid hatt dårlige knær og vondt i dem. Plutselig knakk foten min under meg, og jeg kom meg på sykehuset. Da sa de med en gang at foten måtte tas. Det var kreft i beinet, sier Overland.

Kari er ei ekte byjente, men har alltid vært glad i å gå tur. Da hun var yngre, jobbet hun i Sør-Trøndelag friidrettskrets og har jobbet med Jentebølgen, Jentespranget og St. Olavsloppet. Nå sitter hun i rullestol.

– Jeg har alltid vært med i turgrupper og gått mye i fjellet. Det savner jeg veldig, sier hun.–

En skikkelig opptur

Etter operasjonen var hun veldig opphengt i at hun ikke hadde benet sitt lenger.
Det var det som var fokuset. Jeg gjorde alt jeg kunne for at jeg skulle få fortsette å bo hjemme. Hele tiden ligger det i bakhodet at jeg er så gammel, så hvis helsepersonellet gir meg opp, så ender jeg på sykehjem. Og det har jeg ikke så fryktelig lyst til ennå, sier 88-åringen.

Hun fikk hjelp til å tilpasse seg det nye livet sitt av den kommunale fysioterapitjenesten. De anbefalte henne å begynne på treningssenter.

– Jeg måtte finne noe jeg kunne gjøre selv. Tilfeldigvis dro jeg forbi her en dag og tenkte jeg skulle dra inn og se hva det var. Det var en lykke, sier Overland.

Nidaros treffer henne på treningssenteret Feelgood på Valentinlyst. Treningsapparatene her er motoriserte og tilrettelegger for at alle uansett alder og funksjonsevne får trent hele kroppen.

– Det er en skikkelig opptur for meg å komme hit, både fysisk og psykisk. Jeg treffer så mange folk her, sier Overland Nidaros treffer henne på treningssenteret Feelgood på Valentinlyst. Treningsapparatene her er motoriserte og tilrettelegger for at alle uansett alder og funksjonsevne får trent hele kroppen.

Det er tre måneder siden Overland begynte å trene alene. Denne onsdagen er hennes tidligere fysioterapeut Thea Caroline Bekken innom for å hilse på.

– Det er som å se en ny Kari. Da vi begynte å jobbe sammen var det ei dame som trodde hun ikke kunne bo i leiligheten sin og var i en sorgprosess over å bare ha en fot. Samtidig er det ei motivert dame som er treningsivrig. Slik jeg så henne hadde hun behov for noe mer, og jeg er glad hun fant det, sier Bekken.

For Kari Overland er det viktig å være på senteret.

– Det har forandret livet mitt. Det er tungt å jobbe med rullestol, så jeg hadde vondt i skuldra, treninga hjelper veldig godt på det. Jeg har det bedre og er blidere. Jeg stoler mer på meg selv og vet at jeg klarer meg nå, sier hun.

– Ren solskinnshistorie
Siden hun begynte på senteret på Valentinlyst har hun rekruttert mange gamle kjente. Det at det er sosialt og at hun får treffe folk er noe av det viktigste for henne

Kari Overland råder andre som er i samme situasjon til å gjøre det samme som henne.

– Man må bruke kroppen. Blir du sittende i ro, blir du låst fast. Det har så mye å si for psyken å komme seg ut blant folk. Sitter jeg mye alene, kommer det fort triste tanker, så ut må man, sier hun.

– Har du noen spesielle treningsmål?

– Tja... Litt lengre armer hadde gjort seg, sier hun med et smil.